Norsk eller engelsk: hva gir best svar fra AI?

Jeg har flere ganger blitt spurt om man får bedre svar fra AI-modeller som ChatGPT eller Copilot om man skriver på engelsk i stedet for norsk.

Det er et relevant spørsmål.

La oss starte med fakta. Over 90% av treningsdataene til de fleste store språkmodeller er på engelsk. Norsk utgjør kun en promille. Dette skyldes rett og slett at det finnes enormt mye mer engelskspråklig innhold tilgjengelig på internett. Omtrent 46% av alt nettinnhold er på engelsk, mens norsk knapt er synlig i statistikken.​

Det betyr at modellene har lært språk, mønstre og sammenhenger primært fra engelsk tekst. Engelsk er rett og slett språket AI-modellene kan best.

Når jeg skriver dette så har GPT-5.1 kommet ut, men videre bruker jeg tall fra GPT-4 da den er testet ut lengre.

OpenAI testet selv GPT-4 på en stor kunnskapstest (MMLU-benchmarket) oversatt til 26 språk. Resultatene viste at GPT-4 oppnådde 85,5% nøyaktighet på engelsk, mot 83,7% på tysk, 79,9% på japansk og 80,1% på mandarin. Det er altså en målbar forskjell, men den er mindre dramatisk enn mange kanskje forventer.​

Interessant nok viser nyere forskning at GPT-4 presterer svært godt også på norsk. En studie publisert i 2025 testet GPT-4 på norske eksamener og prøver i flere fag og fant en gjennomsnittlig treffsikkerhet på 94,26%. Modellen mestrer norsk medisinfaglig språk godt, og håndterer til og med nynorsk og samisk.​

Hvor ligger de reelle forskjellene?

Forskjellene mellom engelsk og andre språk kommer tydeligere frem i komplekse oppgaver. Studier viser at gapet mellom engelsk og andre språk er størst på oppgaver som krever avansert resonnering. For enklere oppgaver som oppsummering eller enkel informasjonsinnhenting er forskjellene mindre.​

Hva betyr dette i praksis?

Forskere ved Stanford peker på at dette handler om mer enn bare teknisk ytelse. Når AI-verktøy fungerer dårligere for andre språk enn engelsk, får disse brukerne ikke samme tilgang til de mulighetene teknologien gir. Det gjelder alt fra utdanning til helse og næringsliv.​

Men for norsk brukere er situasjonen relativt god. Norsk er et «høyressursspråk» sammenlignet med mange andre, og de store modellene håndterer norsk overraskende godt. Nasjonalbiblioteket har også gjort et betydelig arbeid med å trene og tilpasse modeller for norsk, noe som har vist at tilgang på kvalitetsdata på norsk faktisk forbedrer ytelsen merkbart.​

Så, bør du skrive på engelsk?

Svaret er: det kommer an på.

For hverdagsoppgaver som e-poster, oppsummeringer og enkel informasjonsinnhenting fungerer norsk utmerket. For svært tekniske eller komplekse oppgaver kan engelsk gi marginalt bedre resultater, spesielt hvis du søker informasjon som primært finnes på engelsk.

Men det viktigste er å være bevisst på begrensningene, uansett språk. AI-modeller kan hallusinere fakta, gjøre resonneringsfeil og ha kulturelle blindsoner. Det gjelder både på norsk og engelsk.

Min anbefaling? Bruk språket du behersker best. Gode, presise instrukser på norsk slår dårlige instrukser på engelsk hver gang. Og husk: AI er et verktøy. Det er hvordan du bruker det som avgjør resultatet.