Effektivitet på arbeidsplassen

Hva skal ledere gjøre når én eller flere ansatte plutselig får gjort dobbelt så mye som før?

Er ikke det bare positivt?

I stadig flere norske virksomheter ser vi at ansatte som er nysgjerrige og tør å teste nye verktøy som Microsoft Copilot, ChatGPT og liknende får en helt annen fart i arbeidshverdagen.

Oppgaver som tidligere tok timer, løses nå på minutter. Kvaliteten øker. Leveringstiden går ned.

Men så oppstår det noe interessant, og ofte litt krevende. Når enkelte plutselig leverer langt mer enn før, endres dynamikken i laget. Forskjellene i tempo, kapasitet og output blir tydeligere. Ikke fordi noen jobber mer, men fordi de jobber smartere.

Da holder det kanskje ikke lenger å lene seg på gamle måleparametere for innsats og produktivitet?

For sannheten er ganske enkel: Mange i norsk arbeidsliv kunne i dag hatt en seks timers arbeidsdag (mest sannsynlig kortere) og likevel levert like mye som før 2022. Forskjellen er ikke innsats. Den er verktøy, kompetanse og forventninger.

Spørsmålet blir derfor ubehagelig, men nødvendig: Skal vi fortsette å måle innsats slik vi alltid har gjort, eller må ledere faktisk justere forventningene til hva en arbeidstime er verdt?

Dette handler ikke først og fremst om teknologi. Det handler om ledelse. Kultur. Og tydelige forventninger. Høyere forventninger.

Jeg mener ledere i dag kan forvente mer av sine ansatte enn i årene før kunstig intelligens ble tilgjengelig for folk flest. Ikke i form av flere arbeidstimer, men i form av bedre leveranser.

Men det forplikter også.

Skal du forvente mer, må du gi mer:

• Trygghet til å teste nye verktøy

• Strukturert opplæring, ikke bare «lek deg litt»

• Oppfølging som sikrer at alle faktisk kan lykkes

Først da får du med hele laget, ikke bare de mest nysgjerrige.

AI skaper ikke bare mer effektive ansatte. Det avslører også hvem som leder med blikk for fremtiden, og hvem som fortsatt leder som om det var 2019.